Eg vil gjønne takke Reform 97 for at den har fått meg til å innsjå kva for menneske eg eigentleg er. Heilt frå den ulykksalige dagen då lererane på mellomtrinnet opplyste om at "frå no av skal me ha meir prosjektarbeid" har eg skydd denna reformen som pesten. Prosjektarbeid meg langt ned på ryggen. Prosjektarbeid har samme effekt på meg som homofile har på svogeren min (nå kan de jau gjette kven av dei eg snakkar om)..
Eg tykkjer eg har klart meg høvesvis bra, til tross for 11 år med prosjektterror. Prosjekt etter prosjekt har eg slitt meg gjennom. Diskusjonar om "ingenting" har eg deltatt i. Alt for mange gonger. Utforming av stygge powerpointpresentasjonar som etter mi meining berre har ein effekt på hjernen: Ctrl + Alt + delete.
Det er kanskje ikkje så vanskeleg å forstå at eg hatar prosjekt. Eller, eg hatar å jobbe med prosjekt med ANDRE folk. Det er dette Reform 97 har fått meg te å forstå. Eg likar rett og slett ikkje å forholde meg te andre menneske når eg jobbar. Har aldri gjort det og kjem sannsynlegvis aldri til å gjere det heller. Eg vil gjere ting på min måte i mitt tempo, utan å diskutere fram og tilbake i eit halvt år utan å komma fram te noko. Prosjektarbeid kan få meg til å mislike folk eg egentleg likar.
Kvifor skriv eg det her? Jo, prosjektarbeid er tydlegvis veldig populært i Australia. La kånn ha eit prosjekt som gjeng over heile forbaska semesteret, ja, vær så snill (iiidiot)! På fagevalueringa av Safety and Risk i fjor var det nettopp detta forbaska prosjektet folk var mindre nøgd med. Kva gjorde professoren kånns med det? Joda, han gjorde prosjektet enno større, den fjotten. Så no sitt eg, Beate, Amir og Soroush med eit helsikes pilotanlegg som ska analyseras for hasarder og anna tull. For min del kan heile anlegget gå i lufta.
Kan nokken forklare meg vitsen med at folk som absolutt ikkje likar å jobbe i prosjekt vert tvinga te det? Det eter meg opp innvendig og eg blir ikkje så triveleg å vere sammen med. "Det e så bra trening for arbeidslivet seinare"... Bah. Eg skal finne meg ein jobb som einsam labbrotte (slik som ho i NCIS) slik at eg slipper å komma på prosjekt med folk. "Eg tek gjønne ein kaffi sammen deg i lunsjen, eller når som helst egentleg, men eg skyt meg hell i foten enn å jobbe med deg". Ja, slik skal eg bli. Eventuelt kan eg bli ho rare i nabolaget som alle ungane er redde for.
Gjeng det an å slette Reform 97? Kan eg søkje disp frå Reform 97? Kan eg drepe Reform 97? Eg kunne ha gått i meg sjøl, men det e lettare å gå laus på Reform 97. Reform 97 meg langt inni Polen.
onsdag 24. september 2008
tirsdag 16. september 2008
Barbie sine smarte utsegn om krig og fred og slikt..
Eg vil fortelje dekkan littegranne om Geb (aka Barbie) . Barbie er han tyske som erstatta Malcolm som dekkan kanskje har fått med dekkan. Me har lært kånn eitt og anna om denna guten. Ei klar forbetring har det blitt etter at Malcolm pakka sakene sine og strøyk på dør. Barbie er ryddig, blid og grei. Underhaldning gjer han kånn au. Han e nemleg ufrivillig morosam. Det er ikkje få gonger me har måtte begrave latterkicket i eit hosteanfall etter eitt av hans mange gullkorn. Engelsken hans e ganske dårleg, så me velger å tru at han ikkje eigentleg e stokk dum, men har litt vanskeleg for å uttrykke seg på eit framand språk.
Me skjøna ganske tidleg at ikkje Barbie var som alle andre. Eg har m.a. ikkje høyrt om folk som har "a headache in my knee". Kanskje det forklarar saken; at han faktisk har huet i kneet... Det må vere ein heil del værre enn den diagnosa ein doktor på jobben til mamma gav ein del middelaldrans damer; L.I.S. For dei uinvidde stenn det for Låra I Skoa ( altså litt i overkant tjukke leggar).
At gutar flest har litt problemer med å uttrykke kjenslene sine er ingen ukjend sak, men eg byrja å lure litt på om Barbie har fortrengt i overkant mange vonde hendingar då han, Beate og eg såg ein film for nokre veker sidan. Filmen handla om ein mann, opprinnleg frå Egypt, som vart kidnappa av C.I.A. mistenkt for å ha hjelpt ein terrorist. Han vart frakta til Egypt og torturert. Som dei fleste sikkert kan tenke seg er tortur noko ein helst vil unngå. Det var midt i dei verste torturscenene eg byrja å lure. Etter Egyptaren hadde fått så mange elektriske støt at han ikkje kunne stå på beina kom det frå den andre enden av sofaen: "this is not a good situation for him, I think..". Seier du det, Einstein?
Det e mange eksempel å komma med, men det som kanskje gjer meg i best humør er når han støvsugar. Guten e allergiker så han gjær det forholdsvis ofte. Når han støvsugar i gangen er den nermaste stikkontaken på rommet mitt. Viss eg sit på rommet mitt bankar han fint på, stiller seg opp i dørkarmen med støpselet i handa og spør "do you have engine?". Han varierar med å bytte ut "engine" med "power" og "energy". Ein skal ikkje beskylde guten for ikkje å vere oppfinnsam, men eg har da verken motor eller energi å låne vekk.
Ernæring er ein ting denna guten har peiling på. Eg måtte ta meg ei pause frå dei daglegdagse gjeremål då eg vart opplyst om at "you need engine for your brain. Food gives you engine". Jøss.
Eg vil avslutte med å sei at Barbie er ein veldig triveleg gut, han tenker mykje, er omtenksom og spør stadig "do you have something on your brain?". Faktisk, ja, eg trur det er ei fluge som tassar rundt på hjernen min.
Me skjøna ganske tidleg at ikkje Barbie var som alle andre. Eg har m.a. ikkje høyrt om folk som har "a headache in my knee". Kanskje det forklarar saken; at han faktisk har huet i kneet... Det må vere ein heil del værre enn den diagnosa ein doktor på jobben til mamma gav ein del middelaldrans damer; L.I.S. For dei uinvidde stenn det for Låra I Skoa ( altså litt i overkant tjukke leggar).
At gutar flest har litt problemer med å uttrykke kjenslene sine er ingen ukjend sak, men eg byrja å lure litt på om Barbie har fortrengt i overkant mange vonde hendingar då han, Beate og eg såg ein film for nokre veker sidan. Filmen handla om ein mann, opprinnleg frå Egypt, som vart kidnappa av C.I.A. mistenkt for å ha hjelpt ein terrorist. Han vart frakta til Egypt og torturert. Som dei fleste sikkert kan tenke seg er tortur noko ein helst vil unngå. Det var midt i dei verste torturscenene eg byrja å lure. Etter Egyptaren hadde fått så mange elektriske støt at han ikkje kunne stå på beina kom det frå den andre enden av sofaen: "this is not a good situation for him, I think..". Seier du det, Einstein?
Det e mange eksempel å komma med, men det som kanskje gjer meg i best humør er når han støvsugar. Guten e allergiker så han gjær det forholdsvis ofte. Når han støvsugar i gangen er den nermaste stikkontaken på rommet mitt. Viss eg sit på rommet mitt bankar han fint på, stiller seg opp i dørkarmen med støpselet i handa og spør "do you have engine?". Han varierar med å bytte ut "engine" med "power" og "energy". Ein skal ikkje beskylde guten for ikkje å vere oppfinnsam, men eg har da verken motor eller energi å låne vekk.
Ernæring er ein ting denna guten har peiling på. Eg måtte ta meg ei pause frå dei daglegdagse gjeremål då eg vart opplyst om at "you need engine for your brain. Food gives you engine". Jøss.
Eg vil avslutte med å sei at Barbie er ein veldig triveleg gut, han tenker mykje, er omtenksom og spør stadig "do you have something on your brain?". Faktisk, ja, eg trur det er ei fluge som tassar rundt på hjernen min.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
